Avskjed

Så er dagen kommet - eller natta!
Min kjære StoresøsterNaturligvis drar på språkreise til Frankrike!





Som avtalt kommer hennes pappa og henter oss kl 0230!





Er hun klar? - litt ompakking må til for at kofferten ikke skal få overvekt! Og med justering - så kommer kofferten på "rett" vekt!

En ekstra klem til sine brødre, som sover før vi er klare til å dra!











På Gardermoen regner det og med et fantastisk hår, trengs det paraply!










Inn i avgangshallen får hun billett, og møter de tre andre jentene som også skal til Frankriket! Og som skal på 8 dagers forkurs først i Paris!




Så er alt klart!




Innsjekkingen går bra!





Og vi får i oss litt kaffe og mat, før den ordentlige avskjeden starter!






Jeg prøver å holde fasaden og "masken" - har forsøkt å forberedt meg på denne avskjeden!
For jeg vet at det ikke blir noe enklere for henne å dra, når jeg gråter!

Men jeg kjenner at det ikke er noen vits å holde igjen følelsene!
Tårene triller - da jeg må si "hade!"




Jeg er så glad for at hun skal få denne erfaringen - men følelsene er så sterke!
Jeg vet jeg vil savne henne
- og den største utfordringen er at jeg ikke lenger har kontroll!
Nå må hun klare seg selv - møte utfordringene selv!
Jeg vet at hun klarer det
- hun er voksen nok!
Trygg nok
og livserfaring nok til å takle det!

Men likevel...!
Jeg sender fra meg noe av det mest dyrbare jeg har - min skatt!

Lykke til min venn! <3

Glad i deg <3

Min kjærlighet vil alltid være med deg,

når livets utfordringer tynger deg ned.

Min kjærlighet vil være med deg,
når livet er vondt og vanskelig.

Min kjærlighet vil være med deg,

i dag og for alltid.

                                           Stuart Macfarlane


*****MorNaturligvis*****